Fem minutter fra katastrofen

Sent en søndag kveld, midt i en dunge med avfall, flammer det plutselig opp. Aldri har Harald Willumsen Østbø vært mer takknemlig for direktealarmen til Tromsø Brann og redning, og de korte avstandene på Tromsøya.

– Ifølge brannvesenet var det snakk om minutter før brannen hadde vært for stor til at de hadde klart å få kontroll. Da hadde vi nok mistet hele bygget, sier Harald W. Østbø, daglig leder i Remiks Produksjon AS.

Overvåkningskameraet fanger hele brannen på film. Remiks har lagt ut videoen fra de første seks minuttene av brannen på YouTube, for å vise hvor utrolig raskt brannen flammer opp og får liv. Og for å vise konsekvensen av at farlig avfall havner i restavfallet.

– Vi vet ikke hva som selvantente, men vi har flere teorier. Mest sannsynlig snakker vi om litiumbatterier. Det betyr at noen har kastet småelektronikk i restavfallet, at det fortsatt har vært spenning igjen i batteriet, og at dette i kontakt med fukt trolig har skapt en kortslutning som har utviklet varme som igjen har antent noe brennbart, forklarer Østbø.

Men det er dessverre også mye annet avfall, som ikke skal i restavfallet, som kan være synderen.

– Like etter nyttår har vi problemer med at folk kaster rester av fyrverkeri i restavfallet. Dette er så farlig å destruere at det ikke kan kastes, det må innleveres til politiet som har ansvar for å ta hånd om slikt. Tidligere var ikke dette så stort problem fordi fyrverkeri stort sett besto av raketter. Bakkefyrverkeriet derimot, er bygget slik at det kan være en ladning igjen i batteriet som er avfyrt. Vi hadde like over nyttår i 2014 et slikt branntilløp i kverna som kverner restavfallet, men også denne gangen fungerte varslings- og slukkerutinene, i tillegg til at vi hadde litt flaks. En av våre ansatte var snarrådig og fikk slukket med brannslangen, og vi unngikk store skader på anlegget. Likevel er slike tilfeller veldig utilregnelige og uforutsigbare, med stort skadepotensiale.

Avfallet transporteres i en fast løype gjennom maskineriet før det pakkes. I teorien kunne brannen startet under taket i en dyp trakt sammen med annet brennbart materiale. Der ville ikke de ansatte kommet til og da ville den spredt seg svært raskt. Brannen kunne også spredt seg til maskinene med flere 100 liter med hydraulikkolje eller det elektriske anlegget. Tilfeldighetene ville det imidlertid slik at objektene som brant fortsatte sin ferd ned mot bakkenivå og ble pakket inn med mer og mer avfall slik at brannen aldri fikk spredt seg skikkelig i omfang.

– Det eneste tiltaket vi kan gjøre for å unngå storbrann er å forsøke å forklare hvor farlig det er å levere farlig avfall eller EE-avfall i restavfallet, sier Østbø. I margen er det en oversikt over ulike brannfarlige avfallsprodukt og hvor de skal leveres.

LITIUMBATTERI: Disse finner du i svært mye småelektronikk. Dette skal returneres som EE-avfall. Du kan enten gjøre det i butikker eller andre som tar imot EE-avfall, eller levere det på en av Remiks sine returstasjoner.

FYRVERKERI: Avfall fra fyrverkeri og udetonert fyrverkeri skal leveres direkte til politiet, som har rutiner for videre håndtering av slikt avfall.

TRYKKBEHOLDERE/GASSBEHOLDERE: Skal leveres tilbake til steder som selger slike. Dette gjelder også de små som du har med deg på tur. Skulle en slik havne i restavfallet og finne sin vei helt til søppelkverna har Remiks en potensielt livsfarlig situasjon om beholderen eksploderer og det er ansatte i nærheten.