Vår felles verdibaserte vekstbedrift

Kronikk av: Sidsel Helene Meyer, avtroppende styreleder i Remiks Miljøpark AS

Remiks har Norges mest fornøyde husholdningskunder, og har klart å bli ledende på avfall i nord. Samtidig produserer selskapet gode overskudd på sin foretningsmessige virksomhet. 7, 1 millioner kroner er de siste fire årene overført som utbytte til Tromsø kommune. Penger til barnehager, skoler og sykehjem.

I 2010 startet en prosess med å profesjonalisere og industrialisere Remiks som konsern. Ut fra det som den gang var de kommunale foretakene Remiks Tromsø KF og Tromsø Miljøpark KF, ble Remiks etablert med et morselskap og tre heleide datterselskap. Siden har Remiks jobbet målrettet mot tilpasning til et konkurranseutsatt marked og for å skape lønnsom drift, samtidig som samfunnsansvar, innovasjon, miljø og regional utvikling har stått i fokus. Vi har vært gjennom mange prosesser i disse årene som gjør selskapet godt rustet for fremtiden, og for å møte fremtidig konkurranse.

I årene som aksjeselskap har Remiks Husholdning AS klart på holde gebyrene nede mens de har utviklet et stadig bedre tilbud til sine kunder. Det å kunne kildesortere avfall, kaste alt i en dunk og samtidig få levere annet avfall gratis på Returstasjonen gjennom avfallskortet, er tiltak som får god respons. Den ferskeste nasjonale kundeundersøkelsen viser at Remiks Husholdning AS har landets mest fornøyde kunder!

Det er godt, for det å få fornøyde kunder er noe vi har lagt stor vekt på. Samtidig som vi arbeider for å skape forståelse for at kildesortering er viktig. Søppel er ikke lenger bare søppel, en byrde du må bli kvitt. Avfall er en ressurs som kan brukes på flere måter. Vi er ennå bare i starten av en epoke hvor vi vil se at vi kan bruke stadig mer av avfallet til nye produkter!

Å se nye muligheter er viktig. I Remiks har vi allerede omstilt oss flere ganger, for å evne å utnytte ressursene vi rår over enda bedre. Optimalisering av organisasjonen har vært viktig for å bli lønnsom. Et konkret eksempel kom da vi i 2011 fikk Karlsøy kommune som kunde. Dette klarte vi å absorbere uten å øke bemanningen, kun ved endring i logistikk og bemanningsplaner.

Veldig mange hadde liten tro på at Remiks skulle klare overgangen fra kommunal enhet og foretak, til et aksjeselskap som både skulle drive lovpålagt og kommersiell virksomhet. Første fase i etableringen var svært spesiell. Da var jeg styreleder og daglig leder i alle Remiks-selskapene fram til vi fikk ledelsen på plass. Den viktigste ansettelsen var selvsagt konserndirektør Bård Jørgensen.

Vi startet tidlig jobben sammen med alle de fire fagforeningene som medarbeiderne var organisert i. Spesielt Fagforbundet, som de fleste medarbeiderne er organisert i, har hele tiden vært en god samspillspartner. Sammen etablerte vi et godt forhold og en god dialog om hvilke tanker vi hadde rundt det å gå fra KF til AS. Hvordan vi skulle bli både lønnsom og konkurransedyktig. I denne prosessen hadde vi jevnlig dialog med medarbeiderne i selskapet. Mange fryktet de ville miste mange av rettighetene de hadde hatt som kommunalt ansatte.

Utviklingsarbeidet foregikk på mange arenaer, også gjennom styrearbeid. Sammen skapte vi vår felles visjon og våre felles verdier, og en felles forståelse for innholdet i disse verdiene. Kombinasjonen av involvering, informasjon og synlig lederskap var viktig i denne prosessen. Likedan at vi hele tiden gjorde det vi sa vi skulle gjennomføre. Det var innskudd på tillitskontoen både hos kunder og ansatte. Tillit kan du kun bygge over tid. Det er ikke noe du kan beslutte!

Jeg vil benytte anledningen til å berømme den gode dialogen som har vært mellom styret og hele ledelsen i Remiks, både i mor og i datterselskap, og ikke minst de ansattes representanter i styret. Vi har fått utviklet et samspill, som har handlet om forståelse på roller og på ansvaret vårt.

Det at vi har fått flyttet ut av Tromsdalen og har samlet all virksomhet på Tromsøya, gjør at vi har fått rom og mulighet for å etablere flere tjenester. Selskapet måtte tåle noen ekstraordinære kostnader for å komme hit, men det er en lønnsom investering på både kort og lang sikt. Nå kan vi fortsette å utvikle det flotte arealet nord på Tromsøya, og vi ser allerede konturene av hva dette kommer til å bli i fremtiden: et moderne kildesorterings- og kretsløpsanlegg. Her har vi potensiale til å samarbeide mer med forskningsmiljøer og til å skape ytterligere innovasjon.

Når jeg nå gir meg som styreleder, må jeg nok si at jeg er stoltest av helheten som vi har skapt, men jeg vil trekke fram Remiks Produksjon som har evnet å tenke videre innenfor både innovasjon og industrialisering. Remiks Produksjon er selve hjertet i Remiks-konsernet. Det som skjer der har stor betydning for hvordan de andre selskapene kan utvikle seg. Industrialiserte prosesser og volum vil være suksesskriteriet for ytterligere utvikling og vekst for Remiks.

Ti år fra nå håper jeg vi har et kommunalt eid selskap som evner å utnytte den tomta, byggene og arealet som gir produksjonsmulighet på nordøya. Dernest at Remiks har et tett samarbeid med flere aktører i bransjen, eller selskaper relatert til bransjen. Så håper jeg vi har funnet løsninger for å utnytte annet avfall enn det vi videreforedler i dag. Blir det lønnsomt for oss å lage biosubstrat av matavfall og slam, er det et marked for dette i hele Europa.

Prosjektene som gjøres på innovasjonssiden må være lønnsomme. For å få til lønnsomhet er volum en del av hemmeligheten. Om få år håper jeg at flere avfallsselskap i Troms har slått seg sammen med Remiks, og at vi sammen kan ta større deler av verdikjeden. Istedenfor å sende avfall til Sverige eller Tyskland, kan vi skape nye arbeidsplasser både i Tromsø og i distriktene ved å videreforedle flere avfallsprodukter lokalt.

Så er det to forhold til: Remiks er offentlig eid. Det er mer enn litt ditt, det er BARE ditt. Alt overskudd som skapes, kommer tilbake til eierne. Utbyttet kan brukes på skoler, barnehager og sykehjem. Jeg håper flest mulig støtter opp om Remiks i dagens organisering, fordi overskuddet vi klarer å generere kommer alle i kommunen til gode. Fra Remiks ble aksjeselskap i 2010 er over syv millioner overført til Tromsø kommune. Samtidig har Remiks utviklet eiendommen på nordøya uten å ta opp nevneverdig gjeld. Denne vil, ferdig utviklet, ha en betydelig verdi for alle i Tromsø kommune.

Når noen så sier at de ønsker seg mer konkurranseutsetting, så er det helt ok. Men da må vi være klar over at vi samtidig sier at vi ønsker mindre utbytte til Tromsø kommune.

Remiks har allerede vist at det går an å klare flere ting samtidig. At det går an å tjene penger samtidig som vi tar vare på miljøet og driver holdningsskapende arbeid.

Selv med skiftende politiske regimer må Tromsø kommune klare å være en god og langsiktig eier av profesjonaliserte foretak, som jobber for å tilby gode tjenester, gode økonomiske resultat, bidrar til innovasjon og ikke minst er seg bevisst sitt samfunnsansvar. Avfallsbransjen er en veldig ung bransje, pålagt svært mange restriksjoner, lover og forskrifter. Det kreves kompetanse for å kunne investere og utvikle et selskap i forhold til det. Det kreves miljø, kapital og kreativitet.

Remiks ligger godt an i løypa for den fremtiden som vi allerede har startet på. Den siste tiden har selskapet fått på plass alt av viktige sertifiseringer som gjør Remiks i stand til å levere tjenester til alle bransjer. For eksempel er Remiks ISO-sertifisert på både kvalitet og miljø etter ISO 9001 og ISO 14001.

Det er, og kommer også framover å være veldig viktig at kommunen som eier, evner å forstå og vise interesse for denne typen virksomhet som Remiks driver nå, og ikke minst det selskapet kan utvikle for fremtiden. Remiks er et viktig verktøy for sine eiere. Både for å kunne drive en miljøvennlig samfunnsutvikling av byen og regionen, og ikke minst ved at et veldrevet selskap kan gi jevnlig utbytte – kjærkomne ekstra kroner i kommunekassa.